I en verden av programvareutvikling spiller kvalitetssikring en sentral rolle for å sikre at applikasjoner fungerer sømløst under forskjellige forhold. Midt i mengden av testmetoder, fremstår soak-testing som en avgjørende praksis som validerer stabiliteten, utholdenheten og ytelsen til programvaresystemer over lengre perioder. Ved å utsette en applikasjon for vedvarende og tunge belastninger, avslører soak-testing skjulte sårbarheter og gir utviklere mulighet til å finjustere kreasjonene sine for optimal ytelse.

I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av bløtleggingstester, hvordan du utfører bløtleggingstester, og hvilke verktøy for bløtleggingstesting som kan forenkle bløtleggingstesting og forbedre effektiviteten til bløtleggingstestene dine.

 

Hva er bløtleggingstesting?

Soak-testing, også kjent som utholdenhetstesting eller levetidstesting, er en type ikke-funksjonell programvaretesting som evaluerer oppførselen og ytelsen til en applikasjon under vedvarende eller langvarig bruk. Den har som mål å simulere virkelige scenarier der programvaren blir utsatt for kontinuerlig bruk, tunge belastninger eller lengre driftsperioder. Hovedmålet med soak-testing er å identifisere potensielle problemer knyttet til systemressurser, minnelekkasjer, ytelsesforringelse og generell stabilitet over en lengre periode.

Under en bløtleggingstest utsettes applikasjonen for en jevn arbeidsbelastning eller en stor brukerbelastning i en lengre varighet, vanligvis fra flere timer til flere dager. Denne langvarige eksponeringen hjelper til med å avdekke problemer som kanskje ikke dukker opp under kortere testsykluser, som minnelekkasjer, ressursbruk, forringelse av systemytelsen eller problemer som oppstår fra langsiktig dataakkumulering.

Nøkkelideen bak bløtleggingstesting er å bestemme hvor godt systemet kan håndtere vedvarende stress, og sikre at det forblir stabilt og yter pålitelig selv under kontinuerlig bruk. Den tar sikte på å identifisere eventuelle forringelser i ytelse, minnelekkasjer eller andre systemrelaterte problemer som kan oppstå over tid. Ved å utsette programvaren for en kontinuerlig belastning, gir soak-testing innsikt i dens langsiktige oppførsel og hjelper til med å identifisere potensielle flaskehalser eller sårbarheter som kan dukke opp under lengre driftsperioder.

 

Når må vi utføre bløtleggingstesting?

Soak-testing er spesielt viktig for applikasjoner som forventes å kjøre kontinuerlig, for eksempel webservere, databasesystemer eller programvare distribuert i kritiske miljøer der nedetid ikke er akseptabelt. Noen andre eksempler på anledninger når bløtleggingstesting er viktig er:

 

1. Nye programvareutgivelser:

Når en ny versjon eller utgivelse av en programvareapplikasjon utvikles, kan soak-testing brukes for å vurdere stabiliteten og ytelsen under vedvarende bruk. Den hjelper til med å identifisere eventuelle problemer som kan oppstå etter lengre driftsperioder, og sikrer at den nye utgivelsen tåler bruk i den virkelige verden.

 

2. Systemoppgraderinger:

Når det gjøres betydelige oppgraderinger eller endringer i den underliggende systeminfrastrukturen, for eksempel operativsystemoppgraderinger, databasemigreringer eller maskinvareerstatninger, kan gjennomføring av soak-testing organisasjoner validere at det oppgraderte systemet kan håndtere kontinuerlig bruk uten noen negative effekter på applikasjonens stabilitet eller ytelse .

 

3. Høyeste bruksperioder:

Hvis programvareapplikasjonen forventes å oppleve mye bruk i spesifikke perioder, for eksempel sesongmessige topper, reklamekampanjer eller forventede stigninger i brukeraktivitet, blir soak-testing avgjørende.

Det optimale tidspunktet for å utføre bløtleggingstesting er i helgene når applikasjonen kan forbli i drift kontinuerlig i lengre perioder, inkludert både dag og natt. Den spesifikke timingen kan imidlertid variere basert på begrensningene og kravene til testmiljøet.

 

Når du ikke trenger bløtleggingstester

Mens bløtleggingstesting er en verdifull praksis i mange programvareutviklingsscenarier, er det noen få situasjoner der det kanskje ikke er nødvendig eller fordelaktig å utføre bløtleggingstester. Disse inkluderer:

 

1. Kortvarige applikasjoner:

Hvis du utvikler en applikasjon som er beregnet på kortvarig eller engangsbruk, der brukere ikke forventes å samhandle med den i lengre perioder, kan det hende at du ikke trenger å bruke testing. Soak-testing er mer relevant for applikasjoner som er ment å kjøre kontinuerlig eller over lengre tid.

 

2. Begrensede ressurser:

Noen applikasjoner har begrensede ressursbegrensninger, for eksempel innebygde systemer eller lette mobilapplikasjoner med strenge minnebegrensninger. I slike tilfeller kan det hende at testing av bløtlegging ikke gir betydelig innsikt ettersom begrensningene allerede er kjent og omfattende optimalisert. I stedet kan andre testmetoder med fokus på ressursbegrensninger være mer egnet.

 

3. Tids- og budsjettbegrensninger:

I situasjoner der tids- og budsjettbegrensninger er alvorlige, og risikoen forbundet med utvidet bruk er relativt lav, kan organisasjoner bestemme seg for å prioritere andre testaktiviteter fremfor soak-testing. Mens soak-testing gir verdifull innsikt, krever utførelse av den ekstra tid, ressurser og infrastruktur.

 

4. Stabile applikasjoner:

Hvis en applikasjon har vært i produksjon i en betydelig periode og har gjennomgått grundige tester og ytelsesoptimalisering tidligere, kan det hende det ikke er like kritisk å utføre vanlige bløtleggingstester. Men periodisk re-evaluering kan fortsatt være fordelaktig hvis betydelige endringer eller oppgraderinger introduseres.

Det er viktig at utviklere vurderer nøye om soak-testing er nødvendig før de bestemmer seg for å hoppe over det. Selv om bløtleggingstesting ikke er avgjørende, bør andre former for programvaretesting utføres.

 

Hvem er involvert i soak testing?

Soak-testing utføres vanligvis av programvaretesting-team eller kvalitetssikring (QA) fagfolk med ekspertise innen ytelsestesting og testautomatisering . Testere med spesialisering i ytelsestesting eller utholdenhetstesting er ofte ansvarlige for planlegging, design og gjennomføring av soak tester. De har en dyp forståelse av testmetoder, ytelsesmålinger og verktøy som er nødvendige for å gjennomføre grundige soak-testing.

QA-ingeniører spiller også en avgjørende rolle i å sikre den generelle kvaliteten og ytelsen til programvareapplikasjoner. De samarbeider med utviklere og testere for å definere krav til sugetesting, utvikle testplaner og analysere testresultater. QA-ingeniører kan også hjelpe til med å velge passende verktøy og teknologier for å utføre soak-tester effektivt.

 

Hva tester vi i bløtleggingstesting?

Ved bløtleggingstesting testes ulike aspekter av en applikasjon for å evaluere dens oppførsel og ytelse under vedvarende bruk. Nøkkelelementene som typisk testes i soak-testing inkluderer stabilitet, minne, ressurser, systemgjenoppretting og mer.

 

1. Stabilitet

Soak testing tar sikte på å bestemme stabiliteten til applikasjonen over tid. Den vurderer om applikasjonen forblir operativ uten krasjer, fryser eller uventede feil under langvarig bruk.

 

2. Minnelekkasjer

Et viktig fokus for soak-testing er å identifisere og adressere minnelekkasjer. Det innebærer å overvåke applikasjonens minnebruk over en lengre varighet for å sikre at det ikke er noen betydelige minnelekkasjer eller problemer med minneforbruk som kan føre til ytelsesforringelse eller systemustabilitet.

 

3. Ressursutnyttelse

Soak-testing evaluerer hvor godt applikasjonen administrerer ressursene sine, for eksempel CPU-bruk, diskplass, nettverksbruk eller databasetilkoblinger, under vedvarende bruk. Det hjelper med å avdekke eventuelle ressursrelaterte flaskehalser eller ineffektivitet som kan påvirke ytelsen.

 

4. Ytelsesforringelse

Soak-testing tar sikte på å identifisere enhver ytelsesforringelse som oppstår over tid. Den måler og analyserer applikasjonens responstid, gjennomstrømning og andre ytelsesmålinger for å finne ut om det er noen betydelige reduksjoner i ytelse eller respons under langvarig bruk.

 

5. Systemgjenoppretting

Soak-testing undersøker også hvor godt programmet gjenoppretter seg etter eksepsjonelle scenarier eller systemavbrudd. Den validerer om applikasjonen kan gjenoppta normal drift og opprettholde stabilitet etter hendelser som nettverksbrudd, omstart av database eller omstart av serveren.

 

6. Dataakkumulering

Hvis applikasjonen involverer langsiktig dataakkumulering , sikrer soak-testing at systemet håndterer denne akkumuleringen effektivt uten å oppleve datarelaterte problemer, som forringelse av databaseytelse, datakorrupsjon eller tap av data.

 

Karakteristikk av bløtleggingstester

Det er mulig å bruke egenskaper for å definere en soak-test, noe som betyr at disse egenskapene hjelper oss å forstå hva som skiller soak-testing fra andre typer programvaretesting . Nedenfor er en liste over noen av de mest karakteristiske egenskapene til testing av sugeevne.

 

1. Forlenget varighet

Bløtleggingstester innebærer å utsette applikasjonen for vedvarende bruk i en lengre periode, vanligvis fra flere timer til flere dager. Denne forlengede varigheten hjelper til med å avdekke problemer som kanskje bare dukker opp under langsiktige operasjoner. Varigheten av de fleste bløtleggingstester bestemmes ofte av tilgjengelig tid.

 

2. Kontinuerlig arbeidsbelastning

Soak-tester simulerer virkelige scenarier ved å utsette applikasjonen for en konsistent eller tung arbeidsbelastning gjennom testperioden. Denne arbeidsmengden er utformet for å gjenskape de forventede bruksmønstrene og stresse systemet over tid. Søknader må derfor kjøres uten avbrudd i en lengre periode.

 

3. Scenariodekning

Soak-tester bør dekke alle scenariene som interessentene er enige om bør dekkes. Soak-tester tar sikte på å gjenskape virkelige bruksscenarier, inkludert brukerinteraksjoner, systeminndata og databehandling. Testscenarioene er utformet for å etterligne den forventede oppførselen til sluttbrukere under lengre perioder med bruk av applikasjoner.

 

Sug teststrategier

Før du utfører bløtleggingstester, er det viktig å etablere din strategi for bløtleggingstesting ved å ta hensyn til en rekke aspekter ved utformingen av bløtleggingstesten.

Bestem testmiljøet ditt ved å vurdere hvilken maskinvare, programvare, database og operativsystem du vil bruke for å utføre soak-testen. Skriv testscenarier som dekker alle områdene du vil teste, og anslå hvor lenge du må kjøre soak-testene dine for å teste ytelsen tilstrekkelig.

Det er også mange forskjellige bløtleggingsteststrategier du kan bruke når du utfører bløtleggingstesting, noen av dem er beskrevet nedenfor.

 

1. Konstant belastningsstrategi

I denne strategien påføres en konstant arbeidsbelastning eller brukerbelastning på applikasjonen gjennom bløtleggingstesten. Målet er å vurdere hvordan systemet fungerer og oppfører seg under vedvarende bruk uten vesentlige variasjoner i arbeidsbelastningen.

 

2. Trinnvis belastningsstrategi

Denne strategien innebærer gradvis å øke arbeidsbelastningen eller brukerbelastningen på applikasjonen over tid under bløtleggingstesten. Det hjelper med å identifisere systemets ytelsesterskler og bestemmer hvordan det håndterer økende stressnivåer og bruk.

 

3. Variabel belastningsstrategi

Med den variable belastningsstrategien svinger arbeidsbelastningen eller brukerbelastningen under soak-testen. Denne tilnærmingen simulerer virkelige scenarier der applikasjonen opplever varierende bruksnivåer eller etterspørsel. Det hjelper til med å evaluere systemets evne til å tilpasse og håndtere dynamiske arbeidsbelastninger.

 

4. Ytelsesdegraderingsanalyse

Denne strategien fokuserer på å overvåke og analysere ytelsesdegradering over tid under bløtleggingstesten. Det innebærer å spore nøkkelytelsesmålinger, for eksempel responstider eller gjennomstrømning, for å identifisere enhver gradvis forringelse av ytelsen som kan oppstå under vedvarende bruk.

 

Rydde opp i forvirringen: sugetesting

vs belastningstesting vs stresstesting

I programvaretesting kan det ofte være forvirring rundt begrepene bløttesting, belastningstesting og stresstesting. Selv om disse testteknikkene er relatert, tjener de forskjellige formål og fokuserer på forskjellige aspekter av en applikasjons ytelse.

 

1. Hva er belastningstesting?

Belastningstesting innebærer å teste applikasjonens ytelse under forventede eller forventede normale og maksimale bruksforhold. Den tar sikte på å bestemme hvordan systemet oppfører seg og yter når det utsettes for spesifikke arbeidsbelastninger eller brukerbelastninger. Belastningstesting hjelper til med å identifisere ytelsesflaskehalser, responstider og gjennomstrømningsmålinger ved forskjellige belastningsnivåer. Målet er å evaluere om applikasjonen kan håndtere forventet brukerbehov og sikre optimal ytelse under varierende arbeidsbelastning.

 

Hva er forskjellene mellom bløtleggingstesting og belastningstesting?

Hovedforskjellene mellom bløtleggingstesting og belastningstesting er:

Hensikt:

Hovedformålet med soak-testing er å vurdere systemets stabilitet, minnehåndtering, ressursutnyttelse og ytelsesforringelse over en lengre periode med vedvarende bruk. Den har som mål å identifisere problemer som kan oppstå over tid, for eksempel minnelekkasjer eller ytelsesforringelse. I motsetning til dette har belastningstesting som mål å evaluere applikasjonens ytelse under spesifikke arbeidsbelastninger eller brukerbelastninger. Det hjelper med å identifisere ytelsesflaskehalser, responstider og gjennomstrømningsmålinger ved forskjellige belastningsnivåer.

Varighet:

Bløtleggingstesting innebærer å utsette applikasjonen for en lengre periode med vedvarende bruk, vanligvis fra flere timer til flere dager. Varigheten av bløtleggingstesting er betydelig lengre sammenlignet med belastningstesting, som fokuserer på å evaluere ytelsesmålinger og oppførsel under spesifikke belastninger for en kortere varighet. Belastningstesting utføres vanligvis for en bestemt periode eller inntil forhåndsdefinerte ytelseskriterier er oppfylt.

Arbeidsbelastningsvariasjon:

I soak-testing forblir arbeidsbelastningen eller brukerbelastningen konsistent eller relativt stabil gjennom hele testens varighet. I kontrast innebærer belastningstesting å bruke forskjellige arbeidsbelastninger eller brukerbelastninger for å simulere virkelige scenarier, inkludert normale og høye bruksperioder. Hensikten er å forstå hvordan applikasjonen fungerer under varierende belastningsnivåer.

 

2. Hva er stresstesting?

Stresstesting fokuserer på å presse applikasjonen utover dens normale operasjonelle grenser for å evaluere dens oppførsel under ekstreme forhold. Det innebærer å utsette systemet for høy brukerbelastning, for store datavolumer eller ressursbegrensninger for å vurdere dets robusthet, stabilitet og gjenopprettingsevne. Stresstesting hjelper til med å identifisere applikasjonens bruddpunkter, måle dens motstandskraft under intens stress og validere dens evne til å komme seg elegant.

 

Hva er forskjellene mellom bløtlegging og stresstesting?

 

De største forskjellene mellom sugetesting og stresstesting inkluderer:

 

Hensikt:

Soak-testing har primært som mål å evaluere systemets oppførsel og ytelse under vedvarende bruk over en lengre periode. På den annen side er stresstesting designet for å vurdere applikasjonens oppførsel og ytelse under ekstreme forhold som presser den utover dens normale operasjonelle grenser. Den tar sikte på å identifisere bruddpunktene, måle motstandskraft og vurdere restitusjonsevner under intens stress.

Testforhold:

Soak-testing simulerer virkelige bruksscenarier der applikasjonen blir utsatt for kontinuerlig bruk. Stresstesting, derimot, skaper ekstreme forhold ved å utsette applikasjonen for høy brukerbelastning, for store datavolumer eller ressursbegrensninger som går utover det forventede eller normale bruksmønsteret.

Lastvariasjon:

I soak-testing forblir arbeidsbelastningen eller brukerbelastningen relativt konsistent eller stabil gjennom hele testens varighet. I motsetning til dette innebærer stresstesting vanligvis å øke arbeidsbelastningen eller pålegge ekstreme forhold for å presse systemet til dets grenser.

Intensitet:

Soak-testing er preget av en forlenget og kontinuerlig testperiode uten vesentlige variasjoner i arbeidsbelastningsintensitet. Stresstesting bruker intense og ekstreme forhold som er utenfor applikasjonens normale driftsparametre.

Fokus:

Soak-testing fokuserer vanligvis på stabilitet og ytelse over tid. Mens stresstesting også evaluerer ytelsen under ekstreme forhold, legger den spesielt vekt på å teste programmets gjenopprettingsevner. Den vurderer hvor godt systemet kommer seg etter det ekstreme stresset og går tilbake til en stabil og funksjonell tilstand.

 

Manuelle vs automatiske bløtleggingstester

Når det gjelder å utføre soak-tester, har teamene muligheten til å velge mellom manuell testing og automatiserte testmetoder. Manuell soak-testing innebærer at menneskelige testere manuelt utfører testscenariene og overvåker applikasjonens oppførsel over en lengre periode. Automatisert soak-testing innebærer å bruke spesialiserte verktøy eller rammeverk for å automatisere gjennomføringen av testscenarier og overvåke applikasjonens oppførsel over en lengre periode. Mye av automatisering av programvaretesting utføres med robotprosessautomatisering .

 

Fordelene med manuell bløtleggingstesting inkluderer:

1. Fleksibilitet:

Manuell testing lar testerne raskt tilpasse seg endringer og justere testscenarier eller forhold på farten.

 

2. Kontekstuell forståelse:

Testere kan ta med seg domenekunnskap og -ekspertise for å tolke resultatene og ta informerte beslutninger basert på den observerte atferden.

 

3. Kostnadseffektivitet:

Manuell testing kan være mer kostnadseffektiv for prosjekter i mindre skala som ikke krever omfattende automatiseringsinfrastruktur.

4. Sanntidsobservasjon:

Menneskelige testere kan observere og analysere applikasjonens oppførsel og ytelse i sanntid, noe som gjør det lettere å identifisere potensielle problemer eller anomalier.

 

Ulempene med manuell bløtleggingstesting inkluderer:

1. Tidkrevende:

Manuell testing kan være tidkrevende, spesielt for lengre sugeprøver, da den er avhengig av menneskelig intervensjon og observasjon.
Utsatt for menneskelige feil: Manuell testing er utsatt for menneskelige feil, for eksempel tapte observasjoner eller inkonsekvenser i utførelse av testscenarier, noe som kan påvirke nøyaktigheten til resultatene.

 

2. Begrenset skalerbarhet:

Manuell testing er kanskje ikke egnet for store applikasjoner eller scenarier som krever håndtering av et stort volum av testtilfeller samtidig.

 

3. Ressurskrevende:

Manuelle bløtleggingstester krever dedikerte menneskelige ressurser gjennom hele testvarigheten, noe som kanskje ikke er gjennomførbart i alle situasjoner.

 

Fordelene med automatisk sugetesting:

1. Effektivitet og tidsbesparende:

Automatisert testing reduserer tiden og innsatsen som kreves for å utføre soak-tester betydelig, ettersom testscenarier kan programmeres og utføres automatisk.

 

2. Konsistens:

Automatisering sikrer konsistent utførelse av testsaker, reduserer risikoen for menneskelige feil og gir mer pålitelige resultater.
Skalerbarhet: Automatiserte bløtleggingstester kan enkelt håndtere store applikasjoner og store mengder testtilfeller samtidig, noe som muliggjør mer omfattende testing.

 

3. Ytelsesovervåking:

Automatiserte verktøy kan effektivt overvåke og analysere ytelsesmålinger, noe som gjør det enklere å identifisere ytelsesdegradering eller anomalier.

 

Ulempene med automatisk bløtleggingstesting:

1. Innledende oppsett og vedlikehold:

Automatiserte soak-tester krever en forhåndsinvestering i å sette opp automatiseringsinfrastrukturen og vedlikeholde testskript eller rammeverk.

 

2. Begrenset kontekstuell forståelse:

Automatiserte tester mangler domenekunnskapen og kontekstuelle forståelsen som menneskelige testere bringer, noe som potensielt gjør det utfordrende å tolke visse atferdsnyanser.

 

3. Forhåndsinvestering:

Implementering av automatisert soak-testing kan innebære betydelige forhåndskostnader for å anskaffe passende testverktøy eller rammeverk og opplæring av testteamet.

 

Typer bløtleggingstesting

Det finnes mange forskjellige typer bløtleggingstester, noe som betyr at testere må velge hvilken type bløtleggingstest de skal bruke før de begynner å teste. Noen av de vanligste typene bløtleggingstesting er listet opp nedenfor.

 

1. Kontinuerlig bløtleggingstest

I denne typen bløtleggingstest utsettes applikasjonen for en kontinuerlig arbeidsbelastning eller bruk i en lengre periode, vanligvis fra flere timer til flere dager. Hensikten er å evaluere systemets stabilitet, minnehåndtering, ressursutnyttelse og ytelsesforringelse over tid.

 

2. Inkrementell bløtleggingstest

I en inkrementell bløtleggingstest økes arbeidsbelastningen eller brukerbelastningen på applikasjonen gradvis over tid. Testen starter med en relativt lav arbeidsbelastning og øker den deretter trinnvis for å vurdere systemets oppførsel og ytelse under økende stress- og bruksnivåer.

 

3. Bløtleggingstest

Burst soak testing innebærer å utsette påføringen for korte perioder med høy intensitet etterfulgt av perioder med hvile. Denne typen soak-test simulerer scenarier der applikasjonen opplever plutselige topper i brukeraktivitet, slik at testere kan vurdere hvordan systemet håndterer og gjenoppretter etter slike bruksutbrudd.

 

4. Bløtleggingstest over natten

Som navnet antyder, utføres en sugetest over natten i løpet av en hel natts varighet, vanligvis fra flere timer til en hel natt. Denne typen bløtleggingstest hjelper med å identifisere eventuelle problemer som kan oppstå når applikasjonen kjøres i en lengre periode uten menneskelig innblanding eller overvåking.

 

Hva du trenger for å begynne å kjøre soak testing

Før du kan begynne å prøve ytelsestesting, må du lage et passende testmiljø og utarbeide en detaljert testplan for å støtte testingen. La oss ta en titt på hva du trenger klar før du kan kjøre bløtleggingstester.

 

1. Testmiljø

Sett opp et passende testmiljø som ligner produksjonsmiljøet eller representerer det tiltenkte bruksscenarioet. Dette inkluderer maskinvare, programvare, operativsystemer og nettverkskonfigurasjoner som er relevante for applikasjonen.

 

2. Testplan

Utvikle en omfattende testplan som skisserer mål, omfang, testscenarier og suksesskriterier for bløtleggingstestingen. Definer de spesifikke beregningene du vil overvåke og måle under testen, for eksempel minnebruk, CPU-bruk, responstider og feilfrekvenser.

 

3. Testdata

Forbered eller generer nødvendige testdata for å simulere realistiske bruksmønstre og scenarier. Dette kan inkludere å lage eksempelbrukerkontoer, fylle ut databaser med relevante data eller generere simulerte brukeraktiviteter.

 

4. Bløtlegg testverktøy

Identifiser og anskaffe passende verktøy eller rammeverk for bløtleggingstesting for gjennomføring av bløtleggingstestingen. Disse soak-testverktøyene kan inkludere ytelsesovervåkingsverktøy, automatiseringsrammeverk eller lastgenereringsverktøy for å simulere brukerbelastninger eller arbeidsbelastninger. Dette er spesielt viktig for testteam som ønsker å bevege seg mot hyperautomatisering .

 

5. Test skript

Utvikle eller konfigurer testskriptene eller scenariene som skal brukes til å utføre soak-testene. Disse skriptene skal simulere typiske brukerhandlinger, interaksjoner eller transaksjoner som applikasjonen forventes å håndtere under testen.

 

Soak test prosessen

Det er litt forskjellige måter å utføre en bløtleggingstest på, noe som betyr at prosessen vil variere mellom testene. Hvis du designer en sugetest for applikasjonen eller programmet ditt, følger du disse trinnene nedenfor for å komme i gang.

 

Trinn 1: Definer mål og omfang

Definer tydelig målene og omfanget av sugetestprosessen. Bestem hvilke aspekter av applikasjonens oppførsel, ytelse eller stabilitet du tar sikte på å evaluere under testen. Identifiser eventuelle spesifikke bekymringsområder eller potensielle risikoer som må håndteres.

 

Trinn 2: Lag testscenarier

Utvikle et sett med testscenarier som representerer typiske bruksmønstre eller arbeidsbelastningsscenarier for applikasjonen. Vurder faktorer som brukerinteraksjoner, transaksjonsvolumer, datastørrelser og samtidige brukerbelastninger. Design scenariene for å simulere vedvarende bruk over en lengre periode.

 

Trinn 3: Sett opp testmiljø

Forbered testmiljøet slik at det ligner produksjonsmiljøet eller simuler det tiltenkte bruksscenariet. Konfigurer maskinvaren, programvaren, nettverksinnstillingene og eventuelle tilleggsressurser som kreves for bløtleggingstesten. Sørg for at miljøet er stabilt og representativt for forholdene i den virkelige verden.

 

Trinn 4: Utfør bløtleggingstester

Utfør bløtleggingstesten ved å kjøre de forhåndsdefinerte testscenariene for ønsket varighet. Overvåk og samle inn relevante ytelsesmålinger som minnebruk, CPU-bruk, responstider, feilfrekvenser og systemressursforbruk. Overvåk applikasjonens oppførsel og ytelse kontinuerlig gjennom hele testen.

 

Trinn 5: Analyser resultater og rapporter

Utfør bløtleggingstesten ved å kjøre de forhåndsdefinerte testscenariene for ønsket varighet. Overvåk og samle inn relevante ytelsesmålinger som minnebruk, CPU-bruk, responstider, feilfrekvenser og systemressursforbruk. Overvåk applikasjonens oppførsel og ytelse kontinuerlig gjennom hele testen.

 

Beste praksis for bløtleggingstesting

For å sikre effektiv og meningsfull sugetesting er det viktig å følge beste praksis som optimerer testprosessen og gir nøyaktige resultater. Disse beste praksisene omfatter ulike aspekter, inkludert planlegging, utførelse, overvåking og analyse. Ved å følge disse beste praksisene kan organisasjoner identifisere potensielle problemer, optimere systemytelsen og levere robuste og pålitelige programvareprodukter.

 

1. Definer klare mål

Definer tydelig målene for sugetestprosessen. Identifiser hvilke aspekter av applikasjonens oppførsel, ytelse eller stabilitet du tar sikte på å evaluere og forbedre gjennom testen. Dette vil gi et tydelig fokus og veilede testarbeidet.

 

2. Bruk realistiske testscenarier

Utvikle realistiske testscenarier som etterligner faktiske bruksmønstre og arbeidsbelastningsscenarier. Vurder faktorer som brukerinteraksjoner, transaksjonsvolumer, datastørrelser og samtidige brukerbelastninger. Scenariene bør gjenspeile forventet bruk over en lengre periode.

 

3. Repliker testmiljøer i den virkelige verden

Sett opp et testmiljø som ligner produksjonsmiljøet eller simulerer det tiltenkte bruksscenariet. Sørg for at maskinvaren, programvaren, nettverkskonfigurasjonene og andre relevante elementer samsvarer så godt med produksjonsmiljøet som mulig.

 

4. Maksimer testvarigheten

Gjennomfør bløtleggingstester for en lengre varighet for å simulere vedvarende bruk. Avhengig av applikasjonen og kravene, kan denne varigheten variere fra flere timer til flere dager eller enda lenger. Lengre varighet gir bedre identifikasjon av ytelsesdegradering eller stabilitetsproblemer over tid.

 

5. Mål nøkkelberegninger

Overvåk og mål nøkkelytelsesmålinger gjennom soak-testen, for eksempel minnebruk, CPU-bruk, responstider, feilfrekvenser og systemressursforbruk. Kontinuerlig overvåking gjør det mulig å identifisere eventuelle flaskehalser eller problemer med ytelsen som kan oppstå under testen.

 

Typer utganger fra bløtleggingstester

Utdataene som oppnås fra soak-tester er avgjørende for å identifisere problemer, optimalisere systemytelsen og sikre applikasjonens pålitelighet. Disse utdataene gir verdifull innsikt i hvordan systemet fungerer under langvarig stress.

 

1. Ytelsesberegninger

Ytelsesmålinger oppnådd fra soak-testing inkluderer mål på tiden det tar for applikasjonen å svare på brukerforespørsler, samt feilrater og gjennomstrømning. Ytelsesmålinger hjelper testerne med å forstå hvorvidt en applikasjon eller et system oppfyller standardene som kreves av interessenter.

 

2. Logger og feilmeldinger

Soak-tester produserer også logger og feilmeldinger i tilfelle deler av systemet svikter. Loggfiler generert under såpetesting vil hjelpe testere med å identifisere feilmeldinger og advarsler og finne ut hvorfor applikasjonen mislyktes.

 

3. Rapporter

Etter bløtleggingstesting vil testere eller automatiseringsprogramvare produsere detaljerte rapporter som inneholder observasjoner og notater gjort under bløtleggingstesten samt anbefalinger for å optimalisere applikasjonens ytelse og stabilitet i fremtiden.

 

Eksempler på bløtleggingstester

En av de beste måtene å forstå hva testing av soak-ytelse er og hvordan det fungerer, er å lese eksempler på soak-tester, inkludert testmålet og trinnene.

 

1. Database sugetest

Mål: Å evaluere ytelsen og stabiliteten til et databasesystem under langvarig bruk.

Testscenario:

• Simuler en realistisk arbeidsbelastning ved kontinuerlig å utføre en blanding av lese- og skriveoperasjoner på databasen.
• Øk gradvis antallet samtidige brukere eller transaksjoner over tid for å etterligne vedvarende bruk.
• Overvåk nøkkelytelsesberegninger som responstider, gjennomstrømning og feilfrekvenser.
• Kjør testen i 72 timer for å vurdere systemets oppførsel under langvarig stress.

 

2. Bløtleggingstest for nettapplikasjoner

Mål: Å vurdere ytelsen og stabiliteten til en nettapplikasjon under vedvarende bruk.

Testscenario:

• Simuler en realistisk brukerbelastning ved kontinuerlig å generere HTTP-forespørsler til nettapplikasjonen.
• Varier typene forespørsler (f.eks. GET, POST, PUT) og testscenarier for å representere ulike brukerinteraksjoner.
• Øk gradvis antall samtidige brukere eller forespørselsfrekvenser over tid.
• Overvåk nøkkelytelsesberegninger, inkludert responstider, sideinnlastingstider og feilfrekvenser.
• Kjør testen i 48 timer for å evaluere applikasjonens oppførsel under en lengre tids bruk.

 

Typer feil og feil oppdaget

gjennom bløtleggingstesting

Soak-testing kan hjelpe utviklere og testere med å identifisere mange forskjellige typer feil og feil. Noen av de vanligste feilene og feilene funnet gjennom testing av soak-ytelse er beskrevet nedenfor.

 

1. Minnelekkasjer

Soak-testing kan identifisere minnelekkasjer, som oppstår når et program ikke klarer å frigjøre minne som ikke lenger er nødvendig, noe som resulterer i at minneforbruket øker kontinuerlig over tid. Ved å overvåke minnebruk under bløtleggingstesten, kan enhver unormal minnevekst eller lekkasjer oppdages, noe som hjelper til med å identifisere og løse minnerelaterte problemer.

 

2. Feil ved bruk av databaseressurs

Soak-testing kan avdekke feil relatert til databaseressursbruk. Dette inkluderer ineffektiv kjøring av spørringer, feil tilkoblingshåndtering, utilstrekkelig indeksering eller overdreven ressursforbruk av databasen. Ved å utsette applikasjonen for vedvarende bruk og overvåke databaseytelsesmålinger, kan soak-testing avdekke problemer knyttet til databaseressursadministrasjon og veilede optimaliseringstiltak.

 

3. Ytelsesforringelse

Soak-testing er spesielt utviklet for å vurdere ytelsen til en applikasjon under langvarig bruk. Den kan identifisere problemer med ytelsesforringelse som gradvis forringelse i responstider, økt ventetid eller redusert gjennomstrømning når systemet utsettes for vedvarende belastning. Ved å overvåke ytelsesmålinger under testen, kan soak-testing finne ytelsesflaskehalser og tillate ytelsesoptimalisering.

 

4. Tilkoblingsfeil

Under bløtleggingstesting kan tilkoblingsfeil eller problemer identifiseres. Disse feilene kan omfatte tidsavbrudd, mislykkede tilkoblinger eller problemer med nettverkstilkobling. Ved å simulere vedvarende brukerinteraksjoner og overvåke stabiliteten til nettverkstilkoblinger, kan soak-testing avdekke problemer knyttet til nettverkskommunikasjon og bidra til å løse tilkoblingsrelaterte feil.

 

5. Ressursbruk

Soak-testing kan fremheve scenarier der applikasjonen tømmer systemressurser som CPU, minne eller diskplass over tid. Ved å overvåke ressursutnyttelsen under testen, kan soak-testing oppdage situasjoner der applikasjonens ressursbehov overskrider tilgjengelig kapasitet, noe som fører til ytelsesforringelse eller systemustabilitet.

 

Vanlige beregninger i soak testing

Beregninger hjelper testere med å vurdere om en applikasjon når de objektive standardene som forventes av interessenter, brukere og utviklere. Vanlige ytelsesmålinger som overvåkes i testing av soak-ytelse, er detaljert nedenfor.

 

1. Responstid

Måler tiden det tar for applikasjonen å svare på brukerforespørsler eller handlinger. Overvåking av responstider hjelper til med å vurdere systemets reaksjonsevne og brukeropplevelse under vedvarende bruk.

 

2. Gjennomstrømning

Indikerer antall transaksjoner eller forespørsler behandlet av systemet per tidsenhet. Overvåking av gjennomstrømming hjelper til med å evaluere applikasjonens kapasitet til å håndtere vedvarende arbeidsbelastninger.

 

3. Feilfrekvenser

Sporer forekomsten av feil eller feil under bløtleggingstesten. Overvåking av feilrater hjelper til med å identifisere potensielle stabilitets- eller pålitelighetsproblemer og vurdere applikasjonens robusthet under langvarig bruk.

 

4. CPU-utnyttelse

Måler prosentandelen av CPU-ressurser som brukes av applikasjonen. Overvåking av CPU-bruk hjelper til med å identifisere ytelsesflaskehalser eller ineffektivitet i kodekjøring som kan påvirke applikasjonens ytelse under vedvarende belastning.

 

5. Minnebruk

Overvåker applikasjonens minneforbruk over tid. Sporing av minnebruk hjelper til med å identifisere minnelekkasjer, overdreven minneforbruk eller ineffektiv minnebehandling som kan føre til ytelsesforringelse eller ustabilitet.

 

6. Nettverksbåndbredde

Måler bruken av nettverksbåndbredde av applikasjonen. Overvåking av nettverksbåndbredde hjelper til med å identifisere potensielle problemer knyttet til nettverkskommunikasjon, for eksempel overbelastning eller utilstrekkelig nettverkskapasitet.

 

Bløtlegg testsaker

I soak-testing så vel som andre typer programvaretesting, spiller testcases en avgjørende rolle for systematisk å evaluere ytelsen, stabiliteten og motstandskraften til en applikasjon under vedvarende bruk. Testtilfeller skisserer spesifikke scenarier, handlinger og forventede resultater for å validere oppførselen til applikasjonen over en lengre periode. Å skrive effektive soak testcases krever nøye vurdering av ulike faktorer og en forståelse av de ønskede resultatene.

 

1. Hva er testtilfeller i soak-testing?

Testtilfeller i soak-testing er detaljerte instruksjoner som definerer trinnene som skal utføres, dataene som skal brukes, og de forventede resultatene når en applikasjon utsettes for langvarig bruk. Disse testtilfellene er utformet for å validere spesifikke aspekter ved applikasjonens ytelse, stabilitet, ressursstyring eller andre relevante parametere.

 

2. Hvordan skrive sugeprøvesaker

Å skrive soak testcases innebærer:

• Identifisere testmål og tydelig definere omfanget av testfasen
• Definere testscenarier basert på disse målene
• Bestemme testdataene du må bruke under bløtleggingstester
• Spesifisere testtrinnene for hvert trinn i bløtleggingstestingen
• Tildele nok tid til å kjøre utvidet bløtleggingstesting
• Utføre bløtleggingstester og overvåke resultatene
• Dokumentere resultatene av hver bløtleggingstest for å evaluere dem objektivt
• Analysere testresultater og sammenligne forventede resultater med utfall

 

3. Eksempler på sugeprøvetilfeller

En testcase designet for å simulere vedvarende bruk av applikasjonen over en periode på 48 timer kan innebære følgende trinn:

• Start applikasjonen.
• Overvåk og registrer den første minnebruken.
• Utfør en rekke handlinger i programmet gjentatte ganger under testens varighet.
• Mål og registrer minnebruken med forhåndsdefinerte intervaller (f.eks. hver time) med jevne mellomrom.
• Sammenlign minnebruken ved hvert intervall med den opprinnelige minnebruken.
• Hvis minnebruken konsekvent øker utover en akseptabel terskel, flagg det som en minnelekkasje.

 

En testcase designet for å vurdere stabiliteten til databaseforbindelser under en soak-test kan innebære følgende trinn:

• Start programmet og opprett databasetilkoblingen.
• Utfør en rekke databaseoperasjoner gjentatte ganger under testens varighet.
• Overvåk tilkoblingsstatusen og registrer eventuelle tilkoblingsfeil eller feil som oppstår.
• Koble automatisk til databasen på nytt hvis det oppstår en tilkoblingsfeil.
• Mål frekvensen og varigheten av tilkoblingsfeil eller forstyrrelser.
• Hvis tilkoblingsfeilene overskrider en akseptabel terskel eller gjentilkoblingstiden er for lang, flagg det som et stabilitetsproblem.

 

5 beste testverktøy, programmer og programvare for bløtlegging

Soak-testverktøy er programvareapplikasjoner eller rammeverk som er spesielt utviklet for å lette og automatisere prosessen med å utføre soak-tester.

Disse verktøyene gir en rekke funksjoner for å simulere vedvarende bruk, overvåke systematferd og analysere ytelsesmålinger under testfasen. De hjelper til med å strømlinjeforme soak-testprosessen ved å automatisere repeterende oppgaver, muliggjøre effektiv datainnsamling og tilby avanserte rapporterings- og analysefunksjoner.

La oss vurdere noen av de beste testverktøyene som er tilgjengelige for bedrifter og programvaretestteam i alle skalaer.

 

1. ZAPTEST

ZAPTEST er et programvaretestverktøy som er tilgjengelig i både gratis- og bedriftsversjoner. ZAPTEST kan automatisere mange forskjellige typer programvaretesting, inkludert bløtleggingstesting, stresstesting og ytelsestesting ved bruk av RPA og andre teknologier. ZAPTEST er enkel å bruke og omfattende, og den gratis ZAPTEST-pakken er en flott introduksjon til bløtleggingstestverktøy.

 

2. Apache JMeter

Apache JMeter er et mye brukt ytelsestestverktøy utviklet i JAVA og et av de beste sugetestverktøyene som finnes. Som en åpen kildekode og plattformuavhengig programvare tillater den omfattende ytelsestesting. I tillegg kan JMeter integreres med selen, noe som gjør den egnet for enhetstesting også.

 

3. OpenSTA

OpenSTA, forkortelse for Open System Testing Architecture, er et åpen kildekode-verktøy designet for skriptet HTTP- og HTTPS-testing med tung belastning med ytelsesmålingsmuligheter. Utviklet i C++ av CYRANO, støtter den spesifikt Microsoft Windows-operativsystemer.

 

4. Appvance

Appvance er et automatiseringsverktøy som blant annet dekker funksjons-, ytelses- og sikkerhetstesting. Drevet av AI, gir den et virtuelt brukerdashbord og sanntidsanalyse for omfattende testinnsikt, og det er et av de mest nyttige testverktøyene på markedet i dag.

 

5. LoadRunner

LoadRunner er et kraftig ytelsestestverktøy som utmerker seg på markedet. Den støtter ikke bare ytelsestesting, men også enhets- og integrasjonstesting. LoadRunner tilbyr fleksibiliteten til å inkorporere skript fra JMeter og Selenium gjennom et grensesnittbibliotek. Selv om det ikke er gratis, tillater en prøveversjon et begrenset antall brukere.

 

Sjekkliste, tips og triks for testing

Hvis du skal begynne å teste, sørg for at du har alt du trenger før du begynner å teste. Dette betyr en klar ide om hva du tester, detaljerte testtilfeller, et realistisk testmiljø og de riktige testverktøyene.

 

1. Lag en detaljert sugetestplan

Planlegg og planlegg bløtleggingstesten for å sikre tilstrekkelig tid for en lengre testperiode. Definer spesifikke mål og suksesskriterier for bløtleggingstesten, og lag et omfattende testmiljø som ligner på produksjonsmiljøet.

 

2. Bruk riktig verktøy

Sørg for at maskinvare- og infrastrukturressursene er i stand til å håndtere den forventede belastningen. Bruk automatiserte testverktøy for å simulere realistiske brukerscenarier og generere belastning og last ned gratis programvare for testing for å strømlinjeforme prosessen.

 

3. Samle data hele tiden

Overvåk systemressurser under bløtleggingstesten for å identifisere minnelekkasjer, ressurslekkasjer eller andre problemer som kan påvirke langvarige operasjoner. Mål nøkkelytelsesindikatorer (KPIer) som responstid, gjennomstrømning og ressursutnyttelse, og implementer loggings- og feilsporingsmekanismer for å fange opp og analysere eventuelle feil eller unntak som oppstår under testen.

 

4. Effektivisere prosesser

Samarbeid med utviklere, systemadministratorer og andre interessenter for å løse og løse eventuelle identifiserte problemer og sikre strømlinjeformet drift til enhver tid. Gjenta bløtleggingstesten med jevne mellomrom for å validere ytelsen og stabiliteten til systemet etter implementering av rettelser eller oppdateringer.

7 feil og fallgruver å unngå når

implementering av bløtleggingstester

Det er mange fallgruver og feil som testere kan gjøre under en sugetest, noe som betyr at det er viktig å være klar over disse utfordringene for å unngå dem selv. Nedenfor er en liste over 7 av de vanligste feilene som testere gjør under bløtleggingstesting.

 

1. Utilstrekkelig planlegging

Unnlatelse av å allokere nok tid eller ikke ha en veldefinert tidsplan for bløtleggingstesten kan føre til forhastet testing eller utilstrekkelig dekning.

 

2. Unøyaktig testmiljø

Å lage et testmiljø som ikke nøyaktig gjenspeiler produksjonsmiljøet kan føre til urealistiske testresultater og tapte ytelsesproblemer.

 

3. Forsømmelse av maskinvare

Å ikke sikre at maskinvare- og infrastrukturressursene kan håndtere den forventede belastningen kan føre til uventede flaskehalser i ytelsen og upålitelige testresultater.

 

4. Mangel på skikkelig overvåking

Unnlatelse av å overvåke og måle nøkkelytelsesindikatorer under soak-testen kan resultere i manglende innsikt i systematferd og tapte muligheter til å identifisere ytelsesforringelse.

 

5. Overse lekkasjer

Å ikke aktivt overvåke for ressurslekkasjer eller minnelekkasjer under bløtleggingstesten kan forårsake langvarige driftsproblemer og forringe systemytelsen over tid.

 

6. Utilstrekkelig feilsporing

Å unnlate å implementere robuste feilsporings- og loggingsmekanismer kan gjøre det utfordrende å identifisere og diagnostisere problemer som oppstår under soak-testen.

 

7. Unnlatelse av å reagere på resultatene av bløtleggingstest

Bare å kjøre soak-testen uten å analysere og handle på funnene kan undergrave formålet med testen. Det er viktig å gjennomgå resultatene, identifisere ytelsestrender og adressere eventuelle problemer eller anbefalinger for forbedring.

 

Konklusjon

Soak-testing spiller en avgjørende rolle for å sikre påliteligheten, stabiliteten og ytelsen til programvareapplikasjoner under langvarig bruk. Det lar organisasjoner vurdere applikasjonens oppførsel over en lengre periode, avdekke skjulte feil eller feil, og optimalisere ytelse og stabilitet.

Enten utført manuelt eller automatisert ved hjelp av spesialiserte bløtleggingstestverktøy, er bløtleggingstesting en viktig del av testprosessen, og gir verdifull innsikt i en applikasjons utholdenhet og motstandskraft.

Download post as PDF